Generasjon #klimafail
Til Penelope Lea og resten av de unge klima-aktivistene: Takk. Fortsett å skru opp volumet på vekkerklokken. Flere må våkne. Særlig i min generasjon.
Jeg så talen til Penelope Lea, noe av det klokeste jeg har hørt på lenge, og jeg fikk behov til å skrive. Jeg har nemlig selv vært 14 år og kjent på den rare blanding av sinne og håpefullhet. Jeg kjenner på den fortsatt.
Jeg husker fortsatt at jeg i 1991 (!), som medlem i Natur og Ungdom, kranglet med en eldre Frp-politiker. Han hevdet at” det ikke var helt sikkert at CO2 skapte klimaendringer”. Derfor skulle vi bare fortsette. Jeg forklarte at selv om det bare var 10 prosent sannsynlig, burde vi gjøre noe dramatisk.
Ingenting skjedde.
Nå er jeg en gamlis på over 40 år, jeg har nå selv barn som er 14. Det er i dag 100 prosent sikkert at C02 endrer klima. Og vi slipper likevel ut merCO2 enn noensinne. Verden har blitt mye bedre på mange måter. Men vi har ennå ikke klart å bryte med den enorme avhengigheten av kull, olje og gass.
Historiebøkene kommer til å beskrive oss som generasjon #klimafail.
Heldigvis har vi dere. Det at dere nå setter ned foten nå, føles viktig. Som i historisk viktig.
Vi har hørt alarmen siden 1970-tallet. Men politikerne har ved hvert eneste valg skrudd på snooze-funksjonen. Nå vi ved et kritisk punkt. Dere rister i de som sover. Mange vender ryggen til og fortsetter å snorke. Andre er morgengretne.
Ikke bry dere. Det er dere som er våkne. Og huset brenner.
Grunnen til at så mange politikere sover er at det de må våkne opp til er vanskelig. Det trengs en kjempestor snuoperasjon. De fleste er ikke vant til store snuoperasjoner. De er vant til at ting er omtrent sånn som det var året før, og året før der igjen.
Det grønne skiftet er ikke ett enkelt skifte. Det er mange vanskelig skifter, samtidig. Det handler om å bruke mindre energi generelt, om å bytte ut et gammeldags energisystem, om å sørge for at ressurser gjenbrukes der de idag bare blir dumpet eller brent opp. For å løse dette må vi tenke på hvilke ting vi kjøper, hvordan skattesystemet fungerer, hva vi forsker på, hvilke teknologier vi bruker og ikke minst: Hvordan vi raskest mulig får tatt i bruk den teknologien som allerede finnes. Alle disse tingene må henge sammen.
Det finnes ulike måter å forandre verden på. Noen blir politikere. Andre blir ingeniører. Selv har jeg prøvd å bli flink til å bygge nye firmaer, i rekordfart. Akkurat nå lager vi Imove, som gjør det enklere for folk å bytte til elbil (og etterhvert dele bilene med naboene sine). Og vi lager dataplattformen WasteIQ, som gjør det mulig for byer å belønne de som resirkulerer med lavere avfallsgebyr. Dette er små ideer, som kan gjøre en stor forskjell hvis vi klarer å få dem ut i verden. Det finnes mange slike gode ideer akkurat nå. Det gir håp.
De siste 20 årene er det ikke politikerne, men teknologene og næringslivsledere som har tatt mest ansvar. Norske selskaper har fått til store solcelle-satsninger i Afrika, utviklet vindmøller som kan flyte i havet, bidratt til hydrogenproduksjon, laget fabrikker for miljøvennlig aluminium, laget smarte systemer bysykler, uviklet elbil-ladere og deletjenester. I hele landet sitter det engasjerte flinke folk og utvikler viktige ideer for en sirkulær økonomi. Mange av de flinkeste har erfaring fra oljebransjen.
Det finnes en masse kokeklare, smarte løsninger som tilsammen kan få enorm betydning hvis de bare får mulighet til å vokse.
Samtidig, på samme planet, er det mange firmaer som tjener godt på å bidra til mer av problemet.
Dette er et slags kappløp. Foreløpig er det fossilenergien som vinner.
Politikernes jobb er å lage spillereglene som gjør det mulig for de grønne løsningen å vinne dette kappløpet.
De må gjøre det dyrere å forurense. Og bidra til at det går mye kjappere å rulle ut nye og grønne løsninger. Her har faktisk miljøbevegelsen og de store energiselskapene mulighet til å bli enige om en felles sak: Vi må få til en storsatsning på grønne energiformer, for eksempel offshore vindkraft. Vi må bevise at løsningene fungerer. Og så må vi bygge dette ut, i hele verden. Sånn kan lille Norge gjøre en kjempestor forskjell, samtidig som vi bruker det vi har lært fra oljeproduksjonen til noe fornuftig. Vi må begynne nå. Jo før vi starter, jo mer sannsynlig er det at dette blir til de jobbene dere skal overta i fremtiden.
Problemet med politikerne har vært at de føler det er “tryggere” å satse på alt det vi kjenner fra før. De tror selv at de går fremover, men de har ryggen mot fremtiden. Dermed går de i praksis bakover. Dette er utrolig frustrerende. Selv har jeg meldt meg inn i Venstre. Ikke fordi Venstre er et fantastisk og perfekt parti, men fordi man faktisk må være medlem av et parti for å kunne påvirke politikken.
Selv om Venstre er i regjering, og selv om denne regjeringen er både fantasiløs, feig og treig i avtrekkeren, finnes det altså voksne på innsiden som føler det samme som dere. Lokalt, sånn som i Bergen og Oslo, har våkne folk fra forskjellige partier klart å samarbeide om å kutte klimautslipp.
Det finnes sånne ansvarlige voksne også i Arbeiderpartiet regjeringspartiet Høyre. Enkelte av oss er faktisk ganske uinteressert i blått eller rødt, så lenge det er grønt nok.
Selv mener jeg at voksne må slutte å være så opptatt av makt og ministerposter. De må lære seg å snakke sammen på en skikkelig måte. Det er mange som tenker sånn akkurat nå. Nylig var vi en gjeng som skrev en kronikk sammen, på tvers av kunnskap og politikk. Vi foreslo å utrede karbonskatt til fordeling, fordi dette er noe det faktisk går an å bli enige om. Mange i næringslivet, også ledere i oljebransjen, heiet på dette initiativet.
Hva hørte vi fra de som faktisk har mulighet til å utforske denne muligheten?Absolutt ingenting. Taushet. Voksenversjonen av “fint at dere engasjerer dere, men _________ (fyll inn bortforklaring)”.)
Problemet: Mange av de som er med i et parti tror de er med i en slags cup, der målet er å vinne ministerpokalen. Mange av de “erfarne” politikerne er flinke til å skåre snakkepoeng, men de har ikke skjønt at kampen faktisk handler om å skape nye løsninger, sammen.
Så fortsett med å bruke stemmen, og bruk den høyt. Dere må gjerne utfordre egne foreldre. Flere av dem må melde seg inn i et parti og begynne å påvirke. Det er åpent for alle. Du trenger ikke være enig med alt partiet sier. Poenget er å komme på banen.
Dere gjør en viktig jobb . Først når mer enn 50 prosent er like våkne som dere, kan ting begynne å skje. Da kan det skje fort.
