Det amerikanske demokratiet vakler. Skal vi skylde på internett?
— -
Dette er originalversjonen av en tekst som i lett omskrevet versjon kom på trykk i teknospalten til Dagens Næringsliv i juni 2020. Bakteppet var BLM-opprøret. Desken likte ikke den historiske koblingen mellom Goebbels og Trump, og påstanden om fascistiske trekk ble erstattet av et åpent spørsmål. Jeg aksepterte frivillig disse endringene. Angrer på at jeg ikke var tøffere, og publiserer derfor originalteksten i uredigert form
—
.
For omtrent 100 år siden kom de første offisielle radiosendingene på luften. Radioapparatet var en revolusjon, det bragte lydsignaler i sanntid til de tusen hjem. Massekommunikasjon var et tidsskille. Mange konsepter vi tar for gitt i dag ble utviklet i disse årene: Nyhetssendinger, artister, humorprogrammer, debatter og markedsføring. Radioen ble også en kanal for politisk profilbygging. …
Jeg er multikulturalist, i betydning av at jeg tror mangfold beriker oss. Samtidig, eller kanskje av samme grunn, er jeg blitt stadig sterkere forsvarer av ytringsfrihet. Såre følelser, provoserende humor og skarp konfrontasjon er tegn på et levende og temperert demokrati. Det er kollisjonene mellom ideer, fakta og vrangforestillinger som gjør at kulturmangfoldet skaper verdi. Å bli utfordret kan gjøre vondt, men så lenge smerten verbaliseres skaper den nødvendig læring. Ingen kan ta fra meg denne optimismen: Flerkulturelle sekulære demokratier med en offentlighet som fungerer skaper klokere mennesker. Men sånne samfunn kommer ikke av seg selv.
I 1945 advarte Karl Popper mot uinnskrenket toleranse: “Dersom vi ikke er beredt til å forsvare et tolerant samfunn mot de intolerantes angrep, så vil de tolerante bli tilintetgjort, og toleransen med dem”, skrev han. …
Akkurat nå bygges det adkomstvei til et industrianlegg ingen ønsker seg. Ikke lokalpolitikerne. Ikke regjeringen. Ikke opposisjonen. Ikke engang bransjen har sagt eksplisitt at dette er et prosjekt der kost/nytte-regnskapet går i pluss. Eksperter kaller det en skandale. Men prosessen er lovlig, ifølge OED.
At forvaltningsloven er fulgt gjør ikke konklusjonen om å industrialisere denne halvøyen mindre feil. Okla er politisk selvmål, som mer enn noe annet viser at spillereglene trenger oppgradering. Både regjering og opposisjon synes enige om at vindkraft i dette området er en dårlig idé. Anlegget ville under riktige forutsetninger ikke ville blitt realisert.
Okla er det dårligste prosjektet i en dårlig prosess. Et i energiperspektiv bittelitte energianlegg med fem møller, som ødelegger inngrepsfriheten i et område som står på listen over nasjonalt utvalgte kulturlandskap. Byggingen skjer etter at feilen er erkjent. For de av oss som skjønner hva som står på spill er det som å se en katastrofe utspille seg i sakte tempo, uten at noen føler seg i posisjon til å gripe inn. Ansvaret er splittet opp på en måte som gjør at ingen føler seg forpliktet til å si stopp. …
We live in a time of deep transformation of manufacturing systems and markets, enabled by technology. Just as in former paradigme shifts, we are confronted with a new set of threats and opportunities. In our book “Industry 4.0 and Circular Economy” Antonis Mavropoulos and myself view the forthcoming industrial revolution through the lens of resource management. Currently there is a direct correlation between growth rates and ecosystem degradation. The three former industrial revolutions have all, in their unique ways, contributed to the tsunami of waste that today is piling up in landfills, destroying natural ecosystems, creating huge costs for future generations. How do we avoid repeating and amplifying the failures of the past? …
Arbeidet med å bygge Okla vindpark starter denne uken. Snart settes gravemaskinene i sving for å bygge vindkraftanlegg i hjertet av et av våre mest særpregede kystområder. Forblåste kystfjell på en halvøy, lengst vest ut mot havet, et inngrepsfritt område som fagmiljøer mener har særdeles høy verneverdi. Et ikonisk landemerke, et nøkkelsted i historien om landet vårt, et kulturlandskap pleid frem av fiskerbønder og villsau gjennom hundrevis av år, et reisemål halve verden nå har sett (og likt) på Instagram. Her, midt i alt dette, skal vi altså etablere industri og veianlegg, for å hente ut bittelitt grønn energi.
Jeg er ikke generell motstander av vind. Jeg heier på ACER og energiutveksling i Europa. Jeg erkjenner at fornybaromstilling innebærer vanskelig valg. Men vanskelige valg krever noe viktig av oss: Evnen til selvkritisk refleksjon. Okla-prosjektet representerer det motsatte.
En skjærende mangel på musikalitet. …
Innledningsvis, litt skryt: Det er positivt at regjeringen endelig er på gang med kunnskapsgrunnlaget for en sirkulær sirkulær strategi. Dette er vanskelig, og krevende tema. Konsulentene hos Deloitte har i delrapport nummer 1 gjort et grundig arbeid med å se på potensialet for økt sirkularitet i ulike sektorer.
Men jeg er småbekymret over bestillingen. Jeg får en sterk følelse av at rapportene på mange måter speiler det tankesettet vi prøver å bevege oss bort fra. I en lineær verden er merkelappen vi setter på virksomheten (en økonomisk-teoretisk abstraksjon) det primære. …
If you have been there, you will know why I write this post: Stadtlandet, the west cape of Norway, is a place like no other. A mountain plateau facing the North Sea at its roughest, surrounded by communities located in lush valleys with sandy beaches. The cultural landscape of this iconic area has been preserved since the viking age. The landscape is teeming with birds, including sea eagles and many other species. You will find some of them on the IUCN red list. These irreplaceable qualities are threatened by a windmill project promoted by Falck Renewables. …
Først av alt: Det er fortsatt usikkerhet rundt Covid-19 og immunitet. Jeg er ikke fagperson på dette området. Hvis en epidemolog er uenig, skal du høre på epidemologen. Tillater meg likevel et perspektiv. Stadig flere rapporter tyder på at coronasykdom fører til at kroppen produserer beskyttende antistoffer. Forsøk med aper tyder på at man ikke blir reinfisert, og de første blodprøvene som beviser tilbakelagt sykdom er allerede utviklet. Det planlegges også utprøving av hurtigtester her i Norge.
Dersom man legger immunitet til grunn, hvilke konsekvenser får det for for den politiske håndteringen av pandemien?
Det er åpenbart at de immune er svært viktige i den videre håndteringen. De kan eksponeres for smitte uten fare. Og med god hygiene vil de ikke være smittekilder, siden kroppen deres gjenkjenner viruset og bekjemper det. …
I posted this question last week in social media, and now more than 200 resourceful people from the norwegian (and increasingly global!) technology scene mobilized in an open source initiative to answer it. We formed a small group and spent a few days conceptualizing and defining scope.
Say hello to The Wemunity Project.
The idea is very simple: An online service where people that recover from the corona virus disease can register — to help maintain important functions in society and ease the job of burdened health professionals. …
Da jeg vokste opp på åttitallet trodde jeg menneskeheten kom til å gå under i en altutslettende verdenskrig. Den globale krisen kom, men den ble det motsatte av militær konflikt. Verdensledere flest hjelper hverandre nå med å gjøre det motsatte av det man gjør i krig. Vi sender helter i smittevernutstyr ut for å redde folk. Flest mulig.
Det er ikke rart. For folk er verdt å ta vare på. Det vakre i menneskelighet er lett å få øye på i slike situasjoner. …
About